Vårturneringen #3 – partier og analyser

Gjennomgang av partiene etter hvert som de kommer inn.Harald – Kristoffer 0-1

[pgn height=450]

[Event «Kampen langsjakk vår»]
[Date «24.??.??»]
[Round «3»]
[White «Hageland, Harald»]
[Black «Gressli, Kristoffer»]
[Result «0-1»]
[ECO «E61»]
[PlyCount «70»]
[EventDate «24.??.??»]

1. c4 g6 2. Nc3 Nf6 3. g3 Bg7 4. Bg2 O-O 5. d4 d6 6. Bd2 (6. d5 c6 7. e4) 6…
a5 7. Qc1 c6 8. Bh6 (8. Nf3 Na6 9. O-O) 8… Na6 9. Bxg7 Kxg7 10. e3 $2 Nb4 (
10… Be6 11. b3 Nb4 12. Qd2 a4 13. Nxa4 Qa5 14. Nc3 b5 15. cxb5 Bxb3 16. Bxc6
Nxc6 17. bxc6 Rfc8) 11. Qd2 Bf5 12. e4 Be6 13. a3 Na6 (13… Bxc4 $1 14. axb4
axb4 15. Rxa8 bxc3 16. Qxc3 Qxa8 17. Qxc4 Qa1+ 18. Kd2 Qxb2+ 19. Qc2 Qxd4+ 20.
Ke2 Ra8) 14. b3 Qb6 15. Rb1 Rfd8 16. Nge2 Ng4 17. O-O Qc7 18. h3 Nf6 19. Nf4 (
19. f4 $1 Bd7 20. Qe3 Kg8 21. g4) 19… Nb8 $2 20. Rfd1 (20. Qe3 a4 (20… Kg8
21. Rbd1 Re8 22. e5 dxe5 23. dxe5 Nfd7 24. Nxe6 fxe6) 21. Nxe6+ fxe6 22. Nxa4)
20… h6 21. Qe3 g5 22. Nxe6+ fxe6 23. f4 Nh7 24. fxg5 hxg5 25. Rf1 Nd7 26. Rf2
Rf8 27. Rbf1 Ndf6 $6 (27… e5 28. Ne2 Rxf2 29. Rxf2 c5 30. d5) 28. d5 e5 29.
Rc1 (29. Na4 b5 30. Nb2 bxc4 31. Nxc4) 29… Qd7 30. Rf5 e6 31. dxe6 Qxe6 32.
Rd1 (32. Rxg5+ $2 Nxg5 33. Qxg5+ Kf7 34. Rf1 Ke7) 32… d5 $4 33. cxd5 cxd5 34.
Nxd5 Nxd5 35. Rxf8 Nxe3 0-1

[/pgn]

Vi er i en kongeindisk åpning etter at hvit går over fra engelsk med 5. d4. 6. Ld2 er nærmest aldri spilt på høyere nivå, 6. Sf3 er det normale trekket. Et alternativ som har veldig god statistikk er faktisk 6. d5!?, men det er ikke noe computeren liker.
Hvit ignorerer utviklingen også med 7. Dc1?!, men sort er litt passiv i responsen med 7…c6. Å angripe d4 med 7…Sc6 var mer aggressivt.

Hvit bytter mørke løpere, og sett fra sidelinjen er det et forsøk på aktivitet før egne tropper er ferdig utviklet, og dermed er det heller ikke noen klar oppfølging.

Det er en interessant stilling, med mye potensiell taktikk; mer enn spillere på vårt nivå vanligvis vil klare å få med seg. Etter 17. 0-0 står hvit solid og noe mer koordinert enn sort. Springerne er helt passivisert, og det gjelder å konvertere dette overtaket til noe konkret. 19. f4! kunne vært starten på et avgjørende angrep, men hvit velger i stedet å sette springeren på f4, noe som sperrer for et bondeangrep.

Etter 19…Nb8? har hvit også angrepsmuligheter og anledning til å starte taktiske manøvre som bringer sort videre på defensiven. Det tar litt tid, men når angrepet først kommer, er det solid. Etter 23…Sh7 står sort svært dårlig. Selv om hvit i den neste perioden ikke spiller særlig presist, ivaretar hvit initiativet. Sort gjør til slutt feiltrekket 32…d5??, som egentlig spilles uten nok støtte. Dessverre gjør hvit en blunder i denne slagvekslingen, og går glipp av poenget.

Trond – Henrik 0-1
[pgn height=450]

[Event «Kampen langsjakk vår»]
[Site «?»]
[Date «24.??.??»]
[Round «?»]
[White «Kristoffersen, Trond»]
[Black «Berg-Olsen, Henrik»]
[Result «0-1»]
[ECO «C55»]
[PlyCount «72»]
[EventDate «24.??.??»]

1. e4 e5 2. Nf3 Nc6 3. Bc4 Be7 4. O-O Nf6 5. d3 O-O 6. Bd2 d6 7. h3 d5 8. exd5
Nxd5 9. c3 (9. Nc3) 9… Bc5 10. b4 Bb6 11. Qb3 Nf4 12. Re1 $4 (12. Bxf4 exf4
13. a4) 12… Nxd3 13. Re2 $2 (13. Bxd3 Qxd3 14. c4 Qxb3 15. axb3) 13… h6 14.
a4 a5 15. b5 Nc5 16. Qa2 e4 17. Ne1 Ne5 18. Be3 Ncd3 19. Nd2 Bxe3 20. Rxe3 Nxc4
21. Qxc4 (21. Nxc4 Nc5 22. Qe2) 21… Nxe1 22. Raxe1 Qxd2 23. Rxe4 Bf5 24. Re5
Qd7 25. Qf4 Rfe8 $4 (25… Be6) 26. g4 (26. Rxe8+ Rxe8 27. Rxe8+ Qxe8 28. Qxf5)
26… Rxe5 27. Qxe5 Bc2 28. Kh2 Bxa4 29. g5 Qd6 30. f4 Qxe5 31. Rxe5 hxg5 32.
Rxg5 Bc2 33. h4 a4 34. h5 a3 35. h6 a2 36. Rxg7+ Kh8 0-1

[/pgn]

Her startes det i en spansk variant, hvor 3…Le7 tar oss litt ut av de mest spilte linjene tidlig, men vi er likevel på relativt kjent grunn. 6. Ld2 er imidlertid ikke spilt på høyere nivå, 6. Te1 er nok det som er å anbefale – både med basis i statistikk og mest spilte alternativ. Hvits mørke løper hører antakelig hjemme på g5 ved en senere anledning, i stedet for på d2 – alternativt med en fianchetto på b2.

9. c3 er litt klønete for hvit; det reduserer bevegeligheten for den mørke løperen og lger en vanskelig vei ut for springeren på b1. Sort svarer med å flytte egen løper for andre og tredje gang, og utnytter ikke det faktum at hvit brukte unødig med tid på å utvikle seg.

Hvit gjør så en viktig feil med 12. Re1??, som lar bonden på d3 fare, og sorts springer får et fantastisk felt. Men hvit følger i det minste opp med et angrep på dronningfløyen som gir potensial for motspill, om enn i en vanskelig stilling. Det er bra! I de neste trekkene er det presist spill fra begge sider, og sort må være relativt aktiv for å beholde overtaket. Dessverre slår hvit med feil brikke på c4; å slå med dronningen betyr at springeren på d2 henger – og den angripes i neste trekk.

Men det fine med sjakk er at det alltid er en ny feil like om hjørnet, og den kommer med 25…Rfe8?? – noe som gir hvit offiseren tilbake via en deflection, løperen henger når dronningen må slå på e8. Dessverre ser ikke hvit den muligheten, og deretter er partiet i praksis avgjort – særlig når sort får byttet bort dronningene.

Geir H – Rune 1-0
[pgn height=450]
[Event «Langsjakk Kampen vår»]
[Site «?»]
[Date «24.02.??»]
[Round «3»]
[White «Hem, Geir»]
[Black «Wågene, Rune Arild»]
[Result «1-0»]
[ECO «A47»]
[PlyCount «37»]
[EventDate «24.??.??»]

1. d4 e6 2. Nf3 b6 3. Bf4 Bb7 4. Nbd2 Nf6 5. e3 Bb4 6. c3 Bd6 7. Ne5 Bxe5 (7…
O-O) 8. dxe5 Nd5 9. Bg3 Nc6 10. Qg4 g6 (10… O-O) 11. Bd3 (11. Ne4 Qe7 12. Qh3
Qf8 13. O-O-O) 11… h5 12. Qe2 $4 Nde7 (12… h4 $1) 13. h4 d6 14. exd6 cxd6
15. Ne4 e5 16. Nf6+ Kf8 17. Ne4 d5 18. Ng5 f5 (18… Qd7) 19. Ne6+ 1-0
[/pgn]
Her er vi tidlig ute av de mest vanlige linjene, men dette er fullt spillbart. 5. e3 er litt passivt fra hvits side, men computeren liker det. 6…Bd6 blokkerer for egen bonde, det var nok bedre å sette løperen på e7 – den hører ofte hjemme der for sort!

«To take is a mistake» heter det et eller annet sted, men det er en regel flere av våre medlemmer ignorerer gladelig. Så også sort i dette partiet, 7…Lxe5 er veldig utålmodig; det åpner opp stillingen men gir løperparet – nettopp det våpenet man trenger i en åpen stilling.

Etter 10. Dg4 skal sort bare rokere og fullføre utviklingen, men g6?! svekker de mørke feltene på kongefløyen – og det er ikke lenger noen mørkfeltet løper til å passe på. Farlig, farlig, som Benny Borg ville sagt det. Men sort slipper unna fordi hvit ikke spiller aktivt på dronningfløyen, men blir i stedet presset til en feil. Med 12…h4! ville nemlig hvits løper være fanget, og sort ville ha et nærmest vinnende initiativ med materiell og angrep.

I stedet er det hvit som får spilt h4, I det videre angrepet overser sort en avgjørende gaffel på dronning og konge, og da er partiet over.

Tim – Asle 0-1 (utenom turneringen)
[pgn height=450]
[Event «Kampen langsjakk vår»]
[Site «?»]
[Date «2014.02.24»]
[Round «?»]
[White «Wanvik, Tim»]
[Black «Jørgensen, Asle»]
[Result «0-1»]
[ECO «B50»]
[PlyCount «58»]

1. e4 c5 2. Bc4 Nc6 3. Nf3 Nf6 4. d3 g6 5. Be3 d6 6. Nc3 Bg7 7. Qd2 O-O 8. Bh6
(8. h3) (8. h4 Bg4 9. Ng5 h6 10. Nxf7 Rxf7 11. f3 Bd7 12. Bxf7+ Kxf7 13. Bxh6
Bxh6 14. Qxh6) 8… Bg4 9. Bxg7 Kxg7 10. h3 (10. Nh4 Nd4 11. f3 Bd7 12. O-O)
10… Bxf3 11. gxf3 Ne5 (11… Nd4) 12. Qe3 a6 13. Nd5 (13. O-O-O) 13… e6 14.
Nxf6 Qxf6 15. f4 (15. O-O-O) 15… Nxc4 16. dxc4 Qxb2 17. Qc1 (17. Kd2) 17…
Qd4 18. f3 Qxc4 19. Qb2+ Qd4 20. Qxd4+ cxd4 21. Rd1 (21. O-O-O) 21… e5 22. f5
Rac8 23. Rd2 Rc3 24. Ke2 Rfc8 25. Rc1 gxf5 26. exf5 Kf6 27. Ra1 Kxf5 28. Rdd1
Rxc2+ 29. Kd3 R8c3# 0-1

[/pgn]

Vårt unge bimedlem fikk en tøff oppgave mot vår beste langsjakkspiller (som ligger langt over hva ratingen skulle tilsi). Det ble et ganske instruktivt parti, som i likhet med vår lagkamp mot Vålerenga 5 viser at erfaring er viktig i sjakk – men at unge talentfulle spillere ikke ligger langt bak i kvalitet!

Vi har en siciliansk åpning, det kunne vært spennende om noen i klubben prøvde seg på Berlin-forsvaret mot e4; siciliansk er mye spilt på dette nivået – men det er også et forsvar med utrolig mye teori og mange forskjellige varianter.

2. Lc4 er lite brukt, og computeren liker det langt mer enn hva de praktiske resultatene skulle tilsi (veldig dårlig statistikk for hvit). Sort får i åpningen kontroll over d4. Hvits åpning med en bonderad på c2/d3/e4 skulle tilsi at det skal spilles f4 på et tidspunkt. Sjakklæreren Jeremy Silman trekker ofte fram at man skal angripe i den retningen bondestrukturen peker – i hvits tilfelle peker den mot kongefløyen:

With a closed centre, you know which wing to play on by noting the direction that your pawns point. The pawns point to the area where you have more space and that is the side that you want to control.Sort spiller kanskje litt forsiktig, 4…g6 er solid og greit, men ikke veldig spenstig. Med 5. Le3 er vi på ukjent mark om vi sammenlikner med Fritz’ mesterdatabase, men dette er konkret og fint: utvikler en offiser til et sentralt felt, og angriper en av motstandernes brikker. I dette tilfellet riktignok en som enkelt kan forsvares, men bare det at motstandere må reagere på dine trekk – og ikke motsatt – kan være helt avgjørende i sjakk.(For øvrig er det litt uklart fra sorts notasjon hvilken hvit springer som ble utviklet først – mulig det var Sc3 før Sf3. Men det spiller liten rolle i denne stillingen.)Jeg liker 7. Dd2. Det tar kommandoen over c1-h6 diagonalen, og det gir hvit anledning til å rokere langt, om ønskelig. Et fleksibelt trekk.8. Lh6 kommer imidlertid for raskt. Joda, det fjerner sorts mørke løper, men siden også hvits mørke løper forsvinner, spiller det ikke så stor rolle for sort at g6 har svekket de mørke feltene. 8. h3 eller kanskje til og med 8. h4!? er spillbart her. Problemet med 8. Lh6 er at det ikke er nok sorte tropper i anmarsj til å tvinge fram et mattangrep etter løperbyttet. Så ideen er god, men det trengs mer forberedelser.

(I variantene i diagrammet har jeg sett litt på h4!? – som fulgt opp med Sg5!? også kan gi anledning til det alltid morsomme trekket Sxf7!. Sort må forsvare seg presist.)

h3 kommer et trekk for sent. Nå får sort anledning til å ødelegge hvits bondestruktur på kongefløyen. Det gir en permanent, strukurell fordel for sort – nettopp den type fordeler som er viktige å ha når det ellers er relativt jevnt i stillingen. Løperparene er allerede borte, så det er ikke noe problem for sort å bytte løper mot springer. Faktisk tror jeg mange vil mene at det rent praktisk er bedre å ha en springer enn en løper som den siste lette offiseren. I alle fall så lenge det er tyngre offiserer med i spillet. En ensom løper er uvesentlig på halvparten av brettet, uansett hvor raskt han farer over diagonalene.

Som Asle påpeker i sine notater er 11… Se5 en feil. Joda, det truer en for øyeblikket helt ubetydelig løper – som allerede er dekket, men springeren har ikke lenger d4 i sikte. 11…Sd4 gir både springeren et flott felt, og det truer slag på f3. Trekk som gjør flere ting samtidig, er som oftest de beste.

12…a6? oppleves som bortkastet tid. 12…e6 passiviserer hvits løper og stopper det åpenbare Sd5.

Så etter 12…a6 har hvit en fin sjanse til igjen å ta initiativet i partiet. Først gjelder det å innse at motspiller har gitt deg en slik mulighet. Dernest gjelder det å gripe den med et aktivt trekk som driver motstanderen over på defensiven.

13. Sd5 er forståelig, det er naturlig å sette springeren på det flotte feltet – men på den annen side – hva er det som har skjedd i stillingen? Hvit har en halvåpen g-linje, sort kan finne på å åpne d-linja også. Kan hvit forbinde tårnene og samtidig bringe kongen i sikkerhet og få et tårn på d-linja? Ja – med 0-0-0! Deretter er h4-h5-Tdg1 en enkel plan som det ikke er sikkert at hvit får anledning til å gjennomføre, men det vil i det minste tvinge sort til å tenke defensivt.

Noe av det vanskeligste å lære seg i sjakk, er å flytte en brikke tilbake der den kom fra i forrige trekk. Mange ville derfor spilt 14. Sxf6 som i partiet, men her er det nok bedre å spille 14. Sc3. Med 14…Dxf6 får sort slått tilbake, aktivert dronningen og satt inn angrep på f3 samtidig. I tillegg kommer dronningen på den lange, mørke diagonalen, med b2 i siktet.

Med 16…Dxb2 har sort endelig konvertert den strukturelle fordelen og initiativet til materiell fordel – noe som er enda mer håndfast. I tillegg henger både tårnet på a1 og bøndene på c2, c4 og i praksis også e4 (fordi dronningen går til c1 for å forsvare a1 og c2). Det eneste trekket som holder hvits stilling noenlunde sammen her er Kd2 – forsvarer c2 og a1. Etter 17. Dc1 er det dessverre avgjort, og en så rutinert spiller som Asle.

Det er forståelig at hvit bytter dronninger i en vanskelig stilling, men nå er det to bønder i materiell – og da må den som ligger under virkelig ha aktivt spill for å komme på offensiven igjen. Tenk på Nakamura mot Carlsen i Zürich i januar – Carlsen var helt bakpå, men ga så en springer mot en bonde for å få aktivt spill:
ScreenShot259

Nakamura har akkurat spilt d6, som for oss vanlige sjakkspillere ser ok ut. Sorts dronning er bundet til h7 og er ikke noe å snakke om. Carlsen velger å gi springer for bonden (pluss bonden på e4 som naturlig må falle etterpå) – og følger opp med Td8, noe som tvinger springeren bakover. Plutselig er det Carlsen som har initiativet – og det er mye mer verdt enn materiellet han ga:
ScreenShot260

Så når hvit står to bønder under i vårt parti, er det ikke det i seg selv som avgjør partiet, men at hvit ikke har noe motspill. Tårnene blir bundet til forsvarsoppgaver, uten noe potensial for angrepsspill.

Alt i alt et interessant parti!

Legg igjen en kommentar