Vårturneringen runde 3

Før runde 3 har vi 7 spillere som ikke har tapt et parti. Vi har ingen remiser. Vi har masse bra sjakk!

Runde 3 spilles mandag 2. februar (hengepartier mandag 23. februar) og oppsettet ser slik ut:

1 Geir Solstad Geir Hem 1-0
2 Henrik Seljeset Berg-Olsen Geir Farner 1/2-1/2
3 Per-Erik Evensen Ole Petter Pedersen 0-1
4 Harald Hageland Tobias V Langhoff 1-0
5 Asle Jørgensen Rune Arild Wågene 1-0
6 Vegard Gundersen Lars Eivind Lervåg 1-0
7 Astrid Sofia Jacobsen Magnus Bjørnsen 1-0
8 Stein Sjuls Hansen Trond Allum Kristoffersen uts
9 Georg Barlindhaug Ellingsen Tom Thorstensen 1-0
10 Geir Lorvik Stian Grøthe 1-0
11 Kristoffer Gressli fri
12 Carlos Barrientos fri

Resultatliste etter runde 3 på turneringsservice

 

Ole Petter: Det var distraherende å sitte ved siden av dette partiet! Var ikke mulig å ta øynene fra det i perioder, så morsomt og spennende var det. Hvit har en kandidat til årets vakreste trekk: 6. Sxf7!! følges opp med 7. Df3+. Jeg måtte sjekke computeren, som gir hvit en liten fordel etter springerofferet. Sort kommer under et voldsomt press, det er sjelden et godt tegn at kongen er på e6 i åpningsfasen, og hvit plukker tilbake materiellet i form av bønder. På et tidspunkt var vi flere tilskuere som hadde lyst til å rope «Lang rokade!!!» – det var etter 17. Sb8; seks av sorts sju brikker står på startstedet; 18. 0-0-0 vil posisjonelt sett være fullstendig avgjørende. Nå gikk det ikke slik, selv om Geir S. på fint vis fikk spilt den lange rokaden litt seinere. Sluttspillet ser veldig bra ut med det blotte øyet; hvit utnytter flott sine mange bønder på begge sider av brettet til å spille ut løperen. Glimrende spill av Geir S., som fortjent inntar tabelltoppen!

Ole Petter: 3…Lb4 er klart mest spilt. Med 4. e3?! er vi utenfor det som finnes i databasene, men det ser helt spillbart ut – skjønt det kan virke litt vel forsiktig. Jeg er litt usikker på om jeg liker 10. d5 – det åpner diagonalen for sorts løper, lukker den hvite løperen inne og gir springeren enkel tilgang til e5. Nå blir løperen slått av umiddelbart etterpå, så i denne stillingen var det kanskje greit. Hvit ser ut til å ha kommet litt bedre ut av åpningen enn sort, men det er ikke veldig stor forskjell. Jeg synes kanskje 13…b6 og 14…a6 blir litt puslete; kanskje 13…a6 14…b5 hadde vært bedre; sort bør prøve å åpne b-linja for å komme til løperen som henger på b7. Mer utviklende trekk ville vært 13…Te8 (dekker springeren) og 14…Dd7 (dekker løperen).

Hvit utnytter fint hullet som er skapt på c7 ved å gi rom til egen springer på d5, og dermed må sort begynne å forsvare seg. Stillingen er ikke god når sort gjør det som vel er den eneste store feilen i dette partiet; 18…Dc8?? som taper til gaffelen med sjakk på d6.

Ole Petter: Et interessant parti, hvor langsjakkens ringrev møtte meget god motstand. Å bryne seg på hr. Farner er tøft, men her sto Henrik godt i mot. Hvit velger en litt uvant linje i denne åpningen, men det er først med 6. b4 at vi er ute av det som tidligere er registrert i hovedannalene. Dette er definitivt interessant, hvit har tatt kraftig terreng på dronningfløyen tidlig, og den lyse løperen samarbeider godt med bøndene her. Selv om dette ikke er spilt før på høyere nivå, framstår det helt klart som spillbart.
Sort møter angrepet på dronningfløyen med et framstøt i sentrum, det høres ut som noe som er nevnt på NRK-sendingene det siste året. Kanskje skulle 10. Db3 vært erstattet av e3 eller Sf3 for å komme nærmere rokade – på b3 havner dronningen umiddelbart i skuddlinjen for sorts løper. Etter 11. a5 er egentlig b4-bonden ørlite svak; det er definitivt et felt å spille mot for sort.
Sort på sin side har egentlig god tid til å doble i c-linja, men velger å drive litt sprangridning i stedet, uten at jeg har sjekket med en computer kan det synes som om det her forsvant en anledning til å ta den linja. I stedet blir det avbytte av tunge offiserer – men etter 23…bxc6 har vi en interessant stilling med ubalanse i bondestrukturen – bonden på c6 er svak, det samme er tilfellet med bonden på a6. Se2-c1-b3 er kanskje en mulighet for hvit, med spill mot de to svake punktene og mulighet for å skape en fribonde. Men det er ikke åpenbart, og remis er et greit resultat etter et posisjonelt interessant parti!

Ole Petter: Et interessant parti, slavisk åpning som kanskje ikke er så veldig mye spilt hos oss (i alle fall ikke med tanke på hvor d4-orienterte vi er). Jeg har spilt nimzoindisk tidligere, men ikke vært fornøyd med hvordan det har fungert. Slavisk har jeg sett litt på fra hvits side (spiller da alltid 3. cxd4). 4…Lg4?! er nok ikke best (4…Lf5 er i alle fall litt bedre) – hvit bør svare 5. Se5. I stedet får sort anledning til det som var det litt usannsynlige målet med trekket – å skape en isolert dronningbonde for hvit. Fram til bonden vinnes i trekk 24 handler det fra sorts side bare om feltene d4 og d5. Den gode bondestrukturen var etter mitt syn mer enn nok kompensasjon for løperparet – men hvit spilte godt med sine løpere og gjorde oppgaven vanskelig.

Underveis tenkte jeg at 10. a3 kanskje var litt unødvendig, og at det var bedre å flytte fram dronningen i stedet. Hvits problem er å klare å forsvare d4 mange nok ganger. Etter hvits trekk fikk sort selvtillit til å vandre litt rundt med springeren fra b8-d7-b6-d5 hvor den levde et særdeles kortvarig, men viktig liv. Når man spiller mot isolert bonde sier vel sagnet at man skal bytte av lette offiserer, særlig de som kan forsvare bonden. Hvis jeg kunne kvitte meg også med de mørke løperne, ville bonden være min fordi jeg kunne angripe den fire ganger, og den bare kunne beskyttes av tre tunge offiserer. Men byttet må skje ved at hvit slår, ellers får hvit orden på bondestrukturen igjen. Det løser seg; etter 19…Tad8 er det like før bonden faller uansett.

Hvit får imidlertid litt motspill – byttet av løpere fulgt av 21. De5+ synes jeg fungerer bra. Det er godt trykk i e-linja, med mulighet for et lite tårnløft. Sort må spille aktivt, ellers vil initiativet forsvinne og hvit vil stå best. 21…Sf6 er litt risikabelt, men siden det er tid til å jage bort dronningen med 22…Td5!, har sort relativt god kontroll. Men hvit gir seg ikke, 24. Dc3 gjenoppretter bindingen i praksis, og her er det lett å trå feil – det måtte tenkes lenge før jeg fant en fornuftig måte å komme videre på. Trusselen sort kan bruke med 26…Sd5 løser det hele, dronningen må hjem til d1 og sort kan konsolidere stillingen med 28…Dc7.

Fordelen til sort nå var at hvit var blitt så opptatt av forsvar, at det var mulig å forbedre stillingen litt etter litt. Feltet som skal angripes er f3, som er vanskelig å forsvare for hvit. Etter litt om og men fant jeg 32…Sd3 som følges av 33…e4+ og 34…exd3 – med en svært farlig fribonde som resultat. Da hvit prøvde å gå etter bonden med kongen var det slutt.

Ole Petter: En solid åpning fra begge sider, vi går vel ut i en litt ukjent stilling med 8. Se5. Jeg er litt usikker på om 8…Dc8 er noe godt svar; springeren er greit beskyttet og det oppleves mer aktivt å rokere. Hvit velger å bytte av mest mulig, og bytter strengt tatt bort det som pleier å være den beste løperen for hvit. Trekk 13 er litt typisk for partiet; hvit finner et naturlig felt for dronningen på tredjeraden, sort trekker dronningen tilbake til sisteraden. Sort kommer endelig i gang med et angrep på dronningfløyen, men det gir i praksis en bonde til hvit; det manglet et tårn på b8 før framstøtet kom. 20..Ld4? er for så vidt en kreativ ide, men det gir hvit nok en bonde og et betydelig overtak.

Sort har riktignok bedre bondestruktur; hvit har en rekke svake bønder og om de tunge offiserene forsvinner fra brettet, er det slett ikke åpenbart at hvit har nok til å vinne. Det er interessant at sort får anledning til å komme ned på førsteraden med 29…Tc1, men er det en bedre oppfølger her enn 30…Tb8, lurer jeg på. Jeg har ikke svaret, og siden hvit spiller 31. Tc2?! er jo faktisk plasseringen av tårnet riktig – det gir anledning til 31…Sc5, et flott trekk! Dessverre spiller sort feil i neste trekk med 32…Sxd3?? – oppfølgingen måtte i alle fall vært 33…Sxc1, men fremdeles blir det stor materiell forskjell. Tårnet på c2 må nok slås først, før d3. Da er det fort gjort at dette kan bli en remis, så sant sort klarer å stoppe fribøndene – det er ikke åpenbart at de kan klare seg helt fram til mållinjen. Solid spilt av hvit, og sort skal i alle fall ha honnør for gode forsøk på angrep, selv om det tok litt tid å få i gang eget spill.

Asle: Partiet var i realiteten over etter 16 trekk. Jeg spilte atter en gang litt passivt – og sort kunne muligens utliknet med mer nøyaktig spill. Etter 7…Kxd8: Sort henger etter i det meste.

Ole Petter: Litt tvilende til hvor lurt det er av sort å gi løperparet med en gang, det koster tid og gir hvit et forsprang. Hvit på sin side kunne kanskje satt sorts konge under press raskere. Men etter hvert blir det mer trykk i angrepet, selv om det virker litt unødvendig å ødelegge bondestrukturen helt.

Dessverre gjør sort en feil med 16…Ld4?? – det er lett å tenke at løperen er dekket, men realiteten er jo at bonden på e5 er bundet og ikke til hjelp i det hele tatt. Da er partiet i praksis avgjort.

3 thoughts on “Vårturneringen runde 3”

  1. Flotte kommentarer! Men leser jeg kritikken av Asles fianchettering feil? «Hva er vitsen med b3 uten Lb2 etterpå – men i stedet spille Ld2?» Han spilte jo nettopp b3 etterfulgt av Lb2; mener du at han burde spilt Ld2 i stedet for de to trekkene?

Legg igjen en kommentar