Vårturneringen runde 1: Dronningbukk, dronningoffer og taktiske godbiter

Selv om alle ratingfavorittene vant i første runde, var det ikke en runde uten dramatikk. Undertegnede så seg blind på egne planer og bukket dronning etter 10 trekk mot Rune. Tobias ofret dronning for to tårn og løper, Astrid spilte nær Carlos i senk og partiet mellom Per-Erik skiftet dramatisk karakter omtrent gjennom hele partiet. Spill igjennom godbidene under.

Rundeoppsett for runde 2 i vårturneringen ligger på turneringsservice.

Husk: Ønsker du frirunde må du gi beskjed senest to uker før runden spilles!

Hvit Sort
Rune Arild Wågene Kristoffer Gressli 0-1
Asle Jørgensen Stein Sjuls Hansen 1-0
Georg Barlindhaug Ellingsen Geir Hem 0-1
Geir Farner Stian Grøthe 1-0
Astrid Sofia Jacobsen Carlos Barrientos 0-1
Henrik Seljeset Berg-Olsen Tobias V. Langhoff 1-0
Lars Eivind Lervåg Harald Hageland 0-1
Per-Erik Evensen Geir Lorvik 1-0
Geir Solstad Trond Allum Kristoffersen 1-0
Vegard Gundersen Tom Thorstensen 1-0
Frirunde* Ole Petter Pedersen fri.

Ole Petter: Rune spiller gjerne litt odde åpninger, men dette sitter langt bedre! 4. e3 er riktignok litt uvanlig, 4. Sc3 er det typiske trekket i stillingen. Når det i tillegg kommer 6. g3, blir det litt vel mye bondeflytting for hvit i starten, på den annen side har sort valgt en solid åpning uten klare trusler – så det å spille slik må være helt ok, selv om det er ukjent for Chessbase. 8. Sd5 er en litt enkel trussel, men denne gang fungerer det siden sort svarer med 8…e5??

Deretter spiller hvit ok; ett løperpar blir byttet bort, og den materielle fordelen er stor. Men det er ingen åpenbar vinst i stillingen, det kreves aktivt spill for å vinne. Fram til 22. f4?? synes jeg hvit gjør det veldig greit, men nå skapes en helt unødig, svak e-bonde. 24. De2? er nok også et dårlig valg, her var det bedre å forsvare bonden med Kf2, Tf3 eller Te1 – eller kanskje aller helst ignorere trusselen og spille Dd7.

Etter 29. Kf2 har hvit god kontroll på bonden, og kan egentlig flytte dronningen til en mer aktiv posisjon. Dessverre ender partiet med 32. Dd2??, som lager en dobbel gaffel sort utnytter og vinner på grunn av.

Ole Petter: Stein spiller Albins motgambit, noe som ikke er spesielt bra for sort, men det krever litt av hvit ikke å rote det til for seg. 5. Lf4 er sjeldent spilt, men helt fint – vanligere er blant annet 5. a3. Med 5…Lb4+ er vi ute av kjent farvann for min åpningsbok, og trusselen møtes lett av hvit som vinner løperparet. Da bør strategien være enkel; spill aktivt og få en åpen stilling.

Hvit spiller definitivt aggressivt med 14. g4, og får åpnet stillingen rundt sorts konge. Siden sort ikke får til noe motspill, virker det greit å la være å rokere. Presset i g-linja og på diagonalene mot sorts konge blir helt utålelige; sort spiller nesten utelukkende med de to springerne som forsvarere, da er det vanskelig å overleve. Stockfish mener 24. h5 er forhastet, og først skal følge etter 24. Sxe6, men det spiller liten praktisk rolle. Når eneste mulighet for å overleve i noen ekstra trekk er å gi dronningen, vet du at det ikke er din dag ved brettet.

 

Ole Petter: En litt uvanlig engelsk åpning, hvor vi er i ukjent farvann etter 6. Sf3 (om noe er vanlig i den stillingen, er det 6. h3 for å hindre Lg4). Ulempen med det tidlige e4 (som riktignok spilles i Botvinnik-varianten i engelsk) er presset som sort fint skaper mot f3. Det blir press mot f2 i neste runde; hvit tapte dette partiet i åpningen. Legg merke til hvordan sort spiller 14…c6 etter å ha fanget løperen på h4 – det tvinger springeren til retrett. Løperen går ikke noe sted uansett. Samtidig spiller hvit mye bedre etter at løperen er fanget, mens sort nok gjør en feil ved å bytte to lette offiserer mot tårn og bonde på f2. Etter 20. Sxd6+ er hvit kvalitet under, men har en langt mye bedre bondestruktur mens sort har svake bønder i a-linja og på f7.
Hvits plan burde nok vært å bli kvitt så mange bønder som mulig, tårn vs springer er nemlig et veldig vanskelig sluttspill å vinne. I stedet blir de fleste bøndene på brettet fram til tårn byttes av, og da er det mye, mye vanskeligere å overleve.

Ole Petter: Her får vi faktisk en mottatt dronninggambit, ikke så ofte vi ser det i våre lokaler. Sort spiller interessant ut fra ideen om å holde på bonden, og gjør en fin jobb fram til 8…Sc6?? som taper fordi springeren henger etter å ha slått på b4 – den faller etter 11. Da4+. Så snart hvit får rokert og brakt kongen i sikkerhet, er partiet i realiteten over. 15…h6?1 er slikt man ikke har tid til med offiser under; bedre var kanskje Sg4 med trussel mot h2. For sort gjelder det å bli kvitt de tunge offiserene og ende i et sluttspill offiser under og få bønder igjen på en side av brettet. Men når sort lar være å rokere (et annet alternativ til h6), blir han offer for en fin mattkombinasjon på sisteraden.

Ole Petter: Carlos er den slueste (ment som kompliment) av alle langsjakkspillere, mens Astrid er en av våre mange talentfulle, ferske spillere. Vi er mange som har tapt kjapt for Carlos. Slik er det ikke her. Sort forsvinner ut av kjente stillinger med 3…e5 – det er ganske imponerende på sin måte. Hvit spiller agressivt med 8. f4 og 9. Sd5, som tvinger sort til å flytte kongen for å unngå gaffel på c7. Posisjonelt er sort helt utspilt allerede! Imponerende.

Et par trekk senere skal egentlig det hele avgjøres; 12. Sb6+ vil vinne et tårn, men hvit spiller det enda sterkere Sd2! Men deretter er det viktig å ta tårnet for å konvertere overtaket til vinnende materiell fordel. I stedet roter hvit bort en offiser, og kvalitet er noe helt annet enn tårn. Likevel står hvit til vinst, men det er ikke like enkelt. Vi venter og venter på at hvit skal åpne f-linja. I stedet får sort byttet bort den glimrende hvite springeren og får i det minste holdt stillingen sammen. Men etter 27…e4? kan hvit slå med løperen og dermed både vinne materiell og aktivere en offiser. Det er også rart at ikke bonden på d3 slås. Når brikker henger og det ikke er fare knyttet til å ta dem, er det beste nesten alltid å plukke materiell!

Jeg lurer veldig på hva som skjedde på slutten; gikk hvit tom for tid??? Tap i bedre stilling er litt rart. Er det noen trekk som mangler her?

En litt uvanlig rekkefølge i engelsk; 3. d3 er lite spilt – det er vanligere å spille 3. g3 for å sikre seg den lange diagonalen. Nå får hvit den uansett siden sort spiller 5…d6 for så å spille det særdeles risikable 7…0-0-0. Det er for så vidt trygt – så lenge man spiller nøyaktig. Det gjør ikke sort – som ser ut til å glemme at bonden på f5 må forsvares for enhver pris siden dronning og konge står på samme diagonal. Det er et morsomt parti, hvit gir to tårn mot dronning, men sort er fullstendig ukoordinert og det er en lett vinst for hvit.

En interessant åpning hvor hvit prioriterer utvikling framfor å følge vanlig teori. 5. a3 virker litt passivt; det er ikke noe problem om springeren kommer til b4. Vi får en interessant stilling etter 8…e5 9. Sg5! – hvit svarer på trusselen med en egen. Det er ofte – men ikke alltid – den beste måten å møte motspillers angrep på. Det går fint her, men 11. f4?! er litt risikabelt. f-linja blir åpnet, og sort kommer inn i hvits stilling med en trussel mot c2 – noe som vel i praksis fører til beslutningen om å rokere langt. Hvit prøver seg så med et spenstig offer, 18. Sf6+?, som riktignok åpner sort kongestilling – men det koster mye i materiell uten at det er god nok oppfølging. Dette kunne kanskje fungert om forberedelsene hadde vært litt bedre – dronningen på g3 ville det for eksempel vært enklere å presse fram defensive trekk fra sort. Slik det blir nå, er tapet av materiellet det som preger også sluttspillet; hvit må jobbe for å unngå å bytte dronninger – men det er nesten ikke til å unngå til slutt, og da er det en enkel vinst for sort.

Ole Petter: En svært uvanlig åpning – nesten ingen spiller 1…Sc6 mot d4; det er egentlig viktig for sort å kunne spille c-bonden fram. Det finnes ett parti hos database.chessbase.com med stillingen etter 2…e6. Et tips til de som føler seg usikre i åpningene; gå igjennom åpningen i partiet ditt, og bruk en halvtime på å se hvor vanlig teori avviker fra det du spilte. Sannsynligvis er vanlig teori lurere å spille hvis man skal komme trygt ut fra start.

Med 4. Ld2?! vinner sort en bonde, på bekostning av utvikling. Hvit får ganske lett satt opp en fin stilling i sentrum, med løpere som peker rett mot kongestillingen. På den annen side får sort en halvåpen f-linje med litt press mot f2; om bare den mørke løperen hadde blitt værende på brettet! Men sort har også bondeoverskudd i sentrum, og begynner å pushe dem med c5. Det gir anledning til det enkle, men effektive 26. Dxh6+! – bonden på g7 er bundet av den flotte løperen på e5. Hvit spiller aggressivt her, men sort forsvarer seg også såpass godt at dronningene forsvinner av brettet. Jeg er litt usikker på om det var lurt å gi kvalitet mot bonde med 36…Txf4?!, det er kreativt men ikke best. Sort har nemlig muligheten for 36…Lxc6! – noe som vinner kvalitet i stedet. Når sort misser den muligheten og i stedet gir materiell, er det hvit som har kontrollen i partiet. Det varer imidlertid ikke lenge; etter 40. Kf4?! har hvit gått rett inn i en farlig situasjon. Mye bedre var 40. Txc4; rydd opp i motstanderens farligheter mens du har sjansen! Etter 41…d3! kan ikke bonden på c4 slås på grunn av e5! og tårnet faller. På den annen side; et tårn faller uansett med gaffel på d2 – og dermed er det igjen sort som er i føringen! Men man bør ikke gi bort mer materiell, etter 48. Kxa6 har hvit to farlige fribønder. Dermed har hvit anledning til å spille på begge sider av brettet. Den avgjørende feilen er imidlertid 57…Ke6. Det var viktig å få spilt g5 i forrige trekk for å blokkere hvits g-bonde, men når det ikke skjer må kongen holde seg på dronningfløyen, etter det jeg kan forstå.

Et veldig spennende parti!

Ole Petter: Partiet åpner med litt trekkomkastning, men er i praksis en avslått dronninggambit. Sort tar oss ut av teorien med 5…Sc6?! – det naturlige her er å rokere eller spille h6. Springeren blokkerer nå egen c-bonde. Hvit lukker sentrum med c5, og tar kontrollen over b-linja. Den brukes effektivt – sort ender opp med mesteparten av materiellet nede i hjørnet, lengst mulig unna kongen. Da er det nyttig å kunne angripe kongestillingen. Pent spilt av hvit, som vinner en offiser (det var bedre for sort å redde løperen og bytte tårn mot springer). I tillegg gjør sort en viktig feil med 24…Dxb7?; da henger nemlig tårnet på d8 etter sjakk på f6 – og da er partiet over.

En tanke om “Vårturneringen runde 1: Dronningbukk, dronningoffer og taktiske godbiter”

  1. I partiet til Per-Erik og Geir er 36…Txf4 et ??-trekk ikke bare på grunn av at han hadde Lc6+ tilgjengelig, men det tillater Per-Erik forsert matt i 4 etter Th8+, Th7+, Tg7+ og til slutt Th1+.

Legg igjen en kommentar