Vårturneringen #2 – partier og analyser

Her er partiene fra runde 2 – med noen raske analyser.

Rune – Tim 1-0

Rune velger en sjelden åpning, og vi er på uspilt mark allerede etter 3…Sc6. Etter det litt tvilsomme 4. e4 spiller Tim helt riktig 4…d4! og tar et klart initiativ i partiet.

Etter 9. exd5 har sort to viktige muligheter: Å ta bonden med dronningen, eller presse mot hvits konge. Computeren Fritz mener det siste er best. Det vil stoppe hvit fra å rokere. Løpersjakken kommer, men først etter at hvit har fått sin springer i spill – det er en viktig forskjell.

I den neste perioden av partiet spiller hvit presist, og klarer å få til et motspill. Selv om sort fortsatt står best, er det nå langt mer å passe på og mye større behov for å bruke tiden til rådighet til å analysere stillingen som har oppstått i løpet av få trekk.

Etter at dronningen er drevet tilbake med 14…Lf7, er det nok – som Fritz påpeker – best å fortsette å presse dronningen med 15…h5! – alternativt bytte springer mot løper på d2 og hindre hvit i å kunne rokere.

Sorts valg er ikke feil – når man står best er det helt i orden å prøve å bytte dronning.Oppfølgingen med f5 er også riktig, men deretter krever nok stillingen 17…e4! Sort kan uten problemer angripe for fullt så lenge springeren på d2 er bundet.

Men hvit slipper litt unna, og får igjen motspill via 19. b4 og 20. Sc4. Med 20…Lxc4 forsvinner en viktig forsvarer fra hvits kongeside. Nå ville 21…0-0-0 brakt kongen i sikkerhet og tårnene i spill. I stedet får hvit fortsette motspillet med 22. Ld3, som leder til den kombinasjonen som sort overser.

Asle – Geir H 1-0

Sort velger en litt uvanlig variant i åpningen, (E10 Blumenfeldt Gambit), som ikke er mye spilt. 4…b6 er også sjelden – vanligere og antakelig bedre er 4…Lb4. Med 5…La6? er vi helt ute av noens bok. Trusselen mot c4 er en illusjon; sort plasserer sin løper på et litt ubrukelig felt for å true noe som enkelt kan avvises med et normalt, utviklende trekk. Altså en klar fordel for hvit.

6. e3 er imidlertid veldig passivt; hvit har initiativet og bør kjøre på med e4. I den neste fasen bruker hvit for lang tid og fianchetterer løperen slik at den står og peker nedover en vakker, men akk så uinteressant diagonal akkurat nå.

Sort går seg imidlertid vill med 10…Dd7?? i en stilling der to normale utviklingstrekk er oppskriften: 10…Ld6 og 11…0-0. Så følger en oppvisning i angrepsspill, der hvit velger de riktige trekkene og ikke gir sort noen mulighet. Med 14. Da4! kollapser sorts stilling.

Ole Petter vs Stein 1-0

Albin-gambit hadde jeg tilfeldigvis akkurat sett litt på. Jeg vet ikke om det gjorde sort litt usikker at jeg spilte de første fem trekkene i løpet av maks 30 sekunder, men 5…Lc5? er ikke bra.  6. b4 gir dermed både rom på dronningfløyen og vinner tempo.

Deretter gjør sort et offer som ikke har kraft nok bak seg, det enkle angrepet med én offiser blir lett drevet tilbake og hvit står ganske enkelt til vinst. Men det er mulig å trå feil. 11. g3 er litt risikabelt, jeg gir egen løper få felter å gå til – men jeg så at e6 ville løse problemet; hvis sort jakter på løperen gir jeg en bonde mot å få løperen på et fint felt.

Sort har et lite motspill med sin a-bonde, men den blir ikke rørt før det er altfor sent. Etter hvert konsentrerer jeg meg om å avvikle og stoppe muligheter for motspill.

Kasper – Trond 0-1

Sjelden vi ser noe Caro-Kann-relatert i langsjakken vår, og her er vi i en uvanlig variant. 3. e5 kan virke aktivt og bra, men statistikken er faktisk dårlig – selv om Fritz (computeren) liker dette best. Med 3…Le6 er vi allerede ute av kjent farvann – og her står løperen veldig dårlig. Hvit får umiddelbart et overtak – men det kunne vært utnyttet mer aktivt og aggressivt enn det som er tilfellet i partiet.

Etter ni trekk har hvit utvikle fire offiserer, sort to – og den ene står altså feilplassert. Visuelt har sort en fin bondestilling på dronningfløyen, men den er foreløpig helt ufarlig – og kan eventuelt møtes via a4 og b3.

11. Lg4 gir imidlertid sort hjelp – nå kan han kvitte seg med sin dårligste brikke og få luft til å utvikle seg. Hvit følger aggressivt opp med f4?!, men det pareres fint med 13…Se7 som dekker f5.

Sort har kommet seg ut av åpningsproblemene, og får en kjempemulighet etter 16. Sf3?? – da kan dronningen fanges med h5. Sjekk alltid om dine brikker har felter å rømme til hvis de blir angrepet! Men sort ser ikke muligheten, og med 0-0 er anledningen også borte for godt.

Sort får etterhvert en interessant fribonde på c3, som hvit må ta hensyn til. Men likefullt er det hvit som finner den beste veien gjennom motstandernes forsvar, når h-linja åpnes.

Det er veldig mange kompliserte stillinger i dette partiet, og det er helt umulig for spillere på vårt nivå å finne det computerne mener er beste trekk. Hvit gjennomfører angrepet ganske bra, og etter 39. Txd7 er dette en klart vunnet stilling. Det gjelder bare å stoppe motspill fra sorts to gjenværende offiser, og passe på fribonden på c3. En mulighet er først å bli kvitt f-bonden, så sikre c-bonden – eventuelt ved å bytte tårn mot løper (tårn og fire-fem bønder mot tårn og maks en bonde er enkel seier. Men så lenge sort har TO offiserer, er det gode muligheter for motspill.

44. f6 taper dessverre, siden sort rekker å slå tårnet og få løperen tilbake i tide til å dekke forvandlingsfeltet.

Et spennende parti!

Henrik vs Harald 1/2 – 1/2

Med 3…d6 er vi allerede godt ute av de mest brukte variantene, og det er ikke et valg som har spesielt god statistikk for hvit – men computeren har ikke noe spesielt i mot åpningen for sort.

Hvit kjører sin a-bonde fram til a5 relativt tidlig, minuset er at b4 er kontrollert av sort, og det binder tårnet til en forsvarsoppgave foreløpig.

10. Lc3 bryter mot prinsippet å utvikle brikkene før man flytter en brikke nok en gang. Bedre var antakelig computerens foretrukne trekk: Dc1, som gjør at hvit kontrollerer diagonalen og eventuelt kan spille Lh6 på et tidspunkt. På den annen side er det en taktikk som benyttes: Sort bytter bort sin mørke løper og svekker dermed forsvaret av sin kongeside. Det gir imidlertid sort en bonde, og det er et stort spørsmål her om hvit har nok kompensasjon for bonden.

Etter 13. Te1 har sort en mulighet til å få sin springer til d4 via Lg4 og avbytte – og deretter truer en gaffel på b3 som tvinger løperen til d1.

Sort er litt forelsket i Se8-trekket, det gjøres for andre gang etter 17. Sc2. Bedre var et mer direkte angrep med 17…Db6 – hvits b-bonde er et potensielt svakt punkt – og det å sette tårnet på b1 er ikke veldig morsomt for hvit. Med 18…Db3 har sort et flott angrep, og må utnytte overtaket med et bondeangrep på dronningfløyen.

Partiet skifter karakter med 20…Sb4??, hvor sort gir bonden tilbake. Hvit får nå et kraftig initiativ. Men når tårnene forsvinner har sort klart å stå i mot – her var det nok bedre å unngå tårnbyttene.

Kristoffer – Geir F 0-1

Her har vi rundens mest teoretisk korrekte parti – vi er bevisst eller ubevisst inne i Scheveningen-varianten i siciliansk. Sort spiller 5…a6 i stedet for det mest brukte 5…Dc7, som følger i neste trekk i stedet.

Først ved 10…Ld7 avviker vi for alvor fra det vanligste (0-0), og deretter er vi fort ute i litt ukjent farvann.

13. Tf3 er ikke helt presist, det er nok bedre å sette løperen der – det beholder kontakten mellom tårnene og øker presset på d5. Sort går imidlertid feil vei med løperen, den billige trusselen Lg4 er enkel å forsvare seg mot – i denne stillingen er det e4 som virkelig er hvits svake punkt. Lc6 er derfor klart bedre.

Hvit får nå riktignok en isolert bonde, som dessuten er under sterkt angrep. Men 20. Lh6 er også et for enkelt triks, det er lett for sort å finne 20…Se8 som også angriper løperen. Hvit velger nå det ukorrekte – men spennende – offeret på g7. Sort må riktignok gi tilbake materiell, men blir stående to offiserer mot tårn – noe som i nesten alle tilfeller vil være klart nok til vinst.

Nå får riktignok hvit en mulighet til å tvinge fram en trekkgjentakelse. Dronningen må stå på 6. raden, ellers ryker løperen.

I stedet havner vi i et sluttspill som kanskje teoretisk sett er remis, men som nok også Magnus Carlsen ville likt. Sort har de klart beste bøndene, e-bonden er fri og støttet av f-bonden, mens hvit ikke har noen umiddelbare muligheter for gjennombrudd.

Det avgjørende trekket er 36. g4. Å pushe bøndene i en slik stilling på kongefløyen er definitivt ikke å anbefale. Sort har plutselig to fribønder… Mye bedre var Ke2, som tar kontroll over de viktige feltene i d-linja – den eneste åpne linja på brettet.

Sort er imidlertid ikke helt presis, og hvit kan spille 42. a4 som nærmest bringer sort i en trekktvang. Tårnet kan ikke gå noe sted uten å gi en bonde, bonden kan ikke gå til e4 og om kongen går et sted, kan hvit ta to bønder og få fribønder på kongesiden.

Hvit velger NESTEN denne løsningen, men slik det blir, kan sort sjakke på c3 og ta nok en bonde. Da henger ikke lenger bonden på a6, og hvits sjakk på h6 er litt meningsløs.

Legg igjen en kommentar