Høstturneringen 4. november 2013

Fire artige partier med enkelte interessante elementer. Her er en kort oppsummering.

Ole Petter – Rune 1-0

Åpning: A34 – Symmetrisk engelsk. Begge kommer greit ut av åpningen fram til sort spiller 8…d5; det taper en viktig bonde som hvit spiller på utover i partiet.

Etter 16. e5 har hvit et sterkt initiativ i sentrum. Spørsmålet er om det er mulig å stoppe bøndene uten å gi materiell. I tillegg er det en viss fare for at hvit kan spille Dh6 og følge opp med springeren. Den anledningen byr seg etter 20…e6, men det ser ikke hvit.

28…Tdc8 er ikke ideelt for sort, det gir hvit anledning til å spille a4 og forsterke angrepet ytterligere. Se varianten i diagrammet.

Å spille 30…a5 var forståelig, det gir et håp om motspill, men det er dessverre et lite pluss mot det enorme minuset å ha to fribønder ruslende framover.

Henrik – Carlos 0-1

Åpning: B01 Skandinavisk. Hvit kommer best ut av åpningen, men velger etter hvert å gi opp løperparet litt umotivert. Sort kommer så bra inn i partiet, og hvit bør nok prøve å bytte lysfarget løper med 13. Df3 og 14. Ld3.

Etter 15. Sa4 henger bonden på d4, men sort velger ikke å slå. I stedet kommer 16…b5?? som taper materiell direkte. Det blir enda mer materiell ved at sort gjør et nytt feiltrekk umiddelbart etterpå.

24. g4 var om ikke påkrevd, så i alle fall naturlig, etter at sorts 23…Sg6 fratar egen løper et viktig felt. Det er også viktig for hvit å komme på offensiven med stor materiell fordel, så 27. Txa7 ville gitt hvit et vinnende overtak (selv om det er andre varianter som er like gode for Fritz, har det også noe med psykologi å gjøre her).

I stedet vinner sort tilbake en kvalitet, og når det først rakner kan det fort bli vanskelig å komme tilbake; selv etter dette kvalitetstapet står hvit egentlig suverent best. Hvit spiller nok også litt usystematisk akkurat her; etter det fornuftige 31. f4 følger ikke 32. fxg5 men Sxa7? (uansett bedre å slå med tårnet).

Det ender med et interessant sluttspill med dronning og to bønder mot tårn og to lette offiserer. Her er det utrolig lett å trå feil. Det gjør begge, flere ganger. Med 40. Df4 ville sort mistet en offiser, mens med 42…Kh6 går sort rett inn i en ny tapt stilling. Hvit sjakker i neste trekk, men i stedet for å fortsette å drive kongen fra skanse til skanse og plukke opp materiell på veien, velger hvit det passive 44. Dg3?.

Mot slutten er hvits beste sjanse å få fram de to fribøndene, som er like sterke som et tårn om de når 6. raden. I stedet sjakkes sorts konge inn i en offensiv rolle som blir helt avgjørende.

Trond – Stein 0-1

Åpning: C54 Italiensk. En jevn åpning. Hvit bringer etter hvert dronningen til b3 i sitt niende trekk, og dobler på diagonalen – noe som ser farlig ut. Sort forsvarer seg presist her.

Hvit spiller 14. e4 på riktig tidspunkt, og følger fint opp med 16. a4 – nå er det hvit som har initiativet og ikke minst har hvit erobret langt mer territorium.

Hvit fortsetter med 18. d5? som både stenger diagonalen løper og dronning står på, og åpner diagonalen a7-g1, der sorts løper peker rett mot dronningen. Det betyr for eksempel at g3 nå er et felt sort kontrollerer, og at det er mattmuligheter på f2.

Hvit kjører nå på med bøndene, men det er bedre å holde strukturen slik den er og utvikle egne offiserer.

Stein slår aggressivt med springeren på h3, et interessant offer som antakelig er berettiget på grunn av løperen på a7 som truer f2. Hvits dronning er bortgjemt på a4 og kan ikke delta i forsvaret.

Partiet blir avgjort av en bukk, sjakk er nådeløst!

Asle – Geir 0-1

Partiet kommer når kråketærne er tydet.

Legg igjen en kommentar