Høstturneringen 26. november 2013

To partier spilt tirsdag, for å prøve å bli ferdig med turneringen før jul…

Carlos – Ole Petter 0-1

Åpning: C01 Fransk, avbyttevariant.

Carlos åpner med e4 som dagen før, og da svarer jeg alltid med e6. 3. Lb5+ er uvanlig og ikke spesielt bra for hvit, som taper et tempo. Med 6. Lf3 er det faktisk sort som har kommet lengst i utvikling.

Med 8. Sd2?? overser sort at bonden henger, og velger i stedet videre utvikling. Stillingen er ganske jevn når hvit med 12. a3 igjen spiller litt omstendelig. Sort er nå imidlertid inne i en enda svakere fase, der brikkene må omplasseres. Siden det ikke er noe angrep fra hvit i emning, er det for så vidt uproblematisk.

16. Txe4 er interessant, men kanskje ikke best – forsøket med 17. Dd3 er også litt tidlig. Sort ser imidlertid ikke den beste fortsettelsen, men har likevel nå et klart initiativ og kraftig press på d4. Hvit bør egentlig bytte dronning, men er for opptatt av eget angrep og ser for lite på hva sort kan finne på. Derfor kommer 21. c3 bare sekunder etter 20…Dc4 – og dermed vinner sort kvalitet.

I oppfølgingen trår sort litt feil, 24…c5 er det klart beste trekket, men jeg valgte e5 i stedet, som ikke er like sterkt. Den materielle fordelen går fra kvalitet til to bønder i det som skal være et vunnet sluttspill. Sort velger å bytte dronninger, selv om det forverrer bondestrukturen gir det også hvit veldig få muligheter for motspill.

En interessant stilling oppstår etter 44. hxg4+:

ScreenShot194Sorts plan er å avvikle og bringe en av bøndene på dronningfløyen til 8. raden. Men jeg blir for opptatt av å vinne den uvesentlige bonden på g4, og glemmer at jeg trenger kongen i f-linja for å hindre at tårnet får tilgang til e4…

På den annen side: Initiativet er fortsatt svært sterkt, og sorts tårn havner nå på c7, der det har full kontroll.

Litt senere i sluttspillet forsvinner bøndene i g-linja. Det er selvsagt en stor fordel for sort, som nå bare kan jobbe for å komme i en stilling der hvit blir nødt til å bytte tårn.

Men det er fortsatt mulig å trå feil. Hva skal sort spille her?

ScreenShot195

En stemme i hodet ropte «ikke spill f2!», men jeg hørte ikke så nøye etter. Det var noe som skurret. Men hvit kan jo ikke slå bonden.

Eller? Det er nettopp det han kan. Hvits konge har ingen felter på 3. raden eller 4. raden. Med Txf2 og Txf2 er det plutselig patt.

Det så heldigvis ikke ekspresspilleren fra Chile heller, så jeg slapp med skrekken. Med 2-1 i bønder er det nemlig plutselig veldig mye vanskeligere å vinne dette sluttspillet…

Rune – Henrik 1/2 – 1/2

Åpning: C68 Ruy Lopez, avbyttevariant.

Et parti der vi vel knapt har sett maken til ubalanser! Utrolig artig å følge fra sidelinja, det er selvsagt en del feil her – men det ender med et veldig interessant sluttspill der sort klarer å tvinge fram en remis.

I åpningen velger hvit å gi løperparet mot å splitte sorts bondestilling. Det vanligste er 4. La4. Hvit følger opp med 5. Sxd5, men den bonden henger ikke! Hvit prøver et komplisert forsvar med 6. Dh5, som skal slås vekk med 6…g6 og en klar vinststilling for sort.

Etter 12. Lf4 står sorts dronning i en skummel diagonal. Hva bør hvit gjøre?

ScreenShot196

Det er klart at trusselen om et avdekkerangrep mot dronningen må møtes på et eller annet vis.

Springeren kan ikke sjakke, det er et pluss. Men tårnet på h8 er i faresonen.

Sort velger feil her – lang rokade, å flytte dronningen på d-linja eller springeren til e7 (best ifølge Fritz, men det åpner for noen kompliserte varianter over vårt nivå), er alle ok muligheter.

12…Sf6 er imidlertid et noe svakere valg, og etter 13. Sxf7 er det veldig vanskelig å se hva som er best for sort: Det er nemlig mulig å skape en matt via 13…De7 og 14…Lc4+, med 15…De1++.

Det ser ikke sort, og dermed er det hvit som står klart best – det å bytte dronning når du er kvalitet under var kanskje heller ikke det beste.

Men når du er solid materiell over, er det viktig å ha troppene i aksjon. I stedet blir hvit grådig, og tar en litt uvesentlig bonde med 18. Txg6. Sort svarer helt riktig med 18…Lh3+! – og tvinger hvit til å sette tårnet i en svært ubehagelig binding.

Nå tenker hvit på mange måter riktig i oppfølgingen. Det haster ikke med å slå tårnet, gitt at hvit står og ser på. Men nå spiller hvit veldig godt, aktiverer springeren som i løpet av tre trekk inntar en flott posisjon på e5. 23…b5 er et godt eksempel på et trekk som er en meningsløs trussel; det sender bare springeren videre på sin ferd mot et aktivt spill. Et b5 som hadde hindret springeren å komme til c4 i utgangspunktet, ville imidlertid vært et kjempebra trekk.

Hvit bytter løpere, det var kanskje ikke helt riktig i en så åpen stilling. Likevel står hvit til vinst. Men det er ikke helt ufarlig, og med et godt spill fra sort, særlig 34…Sd3+ er viktig – det tvinger fram sluttspill med tårn mot springer og fire bønder – med bøndene spredd over hele brettet. Dette er særdeles vanskelig å vinne!

Antakelig skulle hvit ha sendt f-bonden framover, hvit kontrollerer f6 og kan komme dit uten store problemer. Med 48…Ta4+ finner også sort løsningen for en remis; tvinge kongen til å gå fram og tilbake mellom f2, g3 og f4 – hvit springeren flytter faller nok en bonde.

Legg igjen en kommentar