Høstturneringen 25. november 2013

Fire partier spilt mandag kveld, kanskje ikke helt topp kvalitet – men mye å lære!

Ole Petter Pedersen vs Trond Kristoffersen

Åpning: A25 Engelsk vs kongeindisk. Vi kommer helt ut av teorien med 6. Le3, og det er ikke et godt tegn for hvit. Sort får den beste åpningen med et klart initiativ, og hvit må bruke litt tid på å regruppere – løperen trekkes tilbake til d2, og dronningen går hjem til d1.

10…Ld6 er imidlertid et dårlig valg av sort, nå blir det dårlig koordinasjon med en svak bonde på d7 og vanskelig å få til eget spill. Bedre ville vært å slå springeren og følge opp med Td8, for å forberede d5!.

Computeren liker f4 for hvit, men det reflekterte jeg ikke så mye over. Det var viktigere å få spilt d4 for min del, med avbytter som ville lede til en sterk stilling. Fritz liker ikke at sort slår bonden, men det kreves god sjakkpsyke for å la være. 16…Rfc8 er den første feilen i partiet, og dette leder til et sterkt angrep fra hvit langs den åpne e-linja, med et enormt press som egentlig skal lede til vinst.

Men hva er riktig fortsettelse etter 20…Te8? Her tenkte jeg lenge, men fant ikke riktig fortsettelse: 21. Txe7!! med fortsettelsen 21…Txe7 22. Lxf6 gxf6 23. Dg4+ Kh8 24. Dh4 og dama og springeren kombinerer fint med mattrusler som vil lede til enormt tap av materiell. Jeg så ikke fortsettelsen etter 23. Dg4 og var usikker på om jeg fikk noe særlig materiell – derfor valgte jeg det enkle; splitte bøndene foran kongen og spille på den svakheten.

Det fungerte greit, og sort var nå så på defensiven at det var umulig å skape noe motspill.

Henrik S. Berg-Olsen vs Geir Farner 0-1

Åpning: B46 Siciliansk, Taimanov-variant. Hvit kommer klart best ut av åpningen, inntil vi forlater mesteparten av teorien med 6. Sf3? Det var ingen grunn til å flytte springeren nok en gang, Le2 eller Lf4 – eventuelt Sxc6 var fine alternativer. Med 7. Lc4 henger løperen, og står rett i angrepslinja til dronningen.

Sort har nå utliknet og overtar initiativet direkte via b5 og b4. 10. Se2 er ikke det beste valget, men det var VELDIG vanskelig å se at 10. Sd5?! faktisk er bra for hvit. Poenget er at e-linja åpnes, og sort må flytte kongen til det veldig ubehagelige feltet d8, med et voldsomt angrep fra hvit.

Sort har nå overtaket, men hvit kommer bra tilbake med 17. Lh6, som i det minste sørger for at sort må bruke krefter på å forsvare seg. Ved 18. Te4 var det nok riktigere å spille Tac1, forstyrre dronningen på c-linja  Sort griper imidlertid ikke muligheten til å invadere 7. raden med Dc2.

Men etter Kh8 fungerer ikke hvits kombinasjon; nå står løperen på h6 i slag og det fiffige 20. Sd4 er ikke like fiffig som før. Det taper tvertimot materiell direkte. Hadde dronningen vært på g3 i stedet for g4, kunne hvit faktisk hatt noen mattmuligheter, men nå tar det for lang tid å koordinere dronning og tårn, og det overveldende materielle overtaket er umulig å stoppe.

Carlos Barrientos vs Harald Hageland 1-0

Åpning: B23 – Lukket siciliansk. Carlos kan spille en rekke forskjellige åpninger, og er gjerne en svært uforutsigbar spiller – annet enn at det går veldig raskt. Med 3. d3 og 4. f4 er vi fort ute av de vanlige variantene, men det er først etter 7…Sd4 at vi er på helt ukjent mark for partisamlingene.

Bedre var nok også 7…Sf6, utvikler en offiser og gir anledning til å rokere – et element som ble vesentlig i dette partiet.

Hvit har et klart initiativ og betydelig mer rom etter åpningen, men i stedet for å kjøre på i sentrum med for eksempel 11. De2 fulgt av 12. Sd5, velger hvit å omplassere sin dronningspringer over på kongefløyen. Det er et valg som gjør at hvit gir fra seg muligheten til å utnytte ubalansene som har oppstått i åpningen.

Med 14. Le3? overtar sort initiativet i partiet, men h-bonden må drives opp på brettet så langt som mulig. Når sort ikke spiller 15…h3, må hvit svare med 16. h3. Det ignoreres imidlertid. Først åtte(!) trekk senere kommer …h3. I denne perioden bølger spillet fram og tilbake med den ene unøyaktigheten etter den andre. Men mangelen på …h3 gjør at det hele tiden er hvit som i praksis klarer seg best, særlig etter 20. d5 har hvit et fast grep om sentrum, der kongen fortsatt befinner seg.

Hvit griper ikke anledningen til å åpne sentrum og eksponere kongen. Men siden sort ikke starter noe motspill med …h3, gjør det faktisk ikke noe at hvit venter noen trekk med e5!, som er et trekk som gir en sterk fordel for hvit.

24…h3 kommer endelig, og med 26…0-0 vil sorts konge være i sikkerhet, og da vil mye av kraften i 27. e5 være borte. I stedet er det sort som spiller 26…e5?? noe som gir hvit anledning til igjen å bryte gjennom i sentrum. Nok en gang glipper muligheten for hvit, og 28…0-0 vil igjen gi sort en sikker stilling. Det kommer imidlertid aldri, og etter 29…Td8?? er sort sjanseløs mot artilleriet som har stilt seg opp – selv om hvit i flere trekk misser f5!

Etter 31. Sd5 har faktisk sort igjen anledning til å komme unna problemene, men velger å trekke unna dronningen i stedet for å bytte springere og redusere trykket i sentrum.

Med 35…Lb5 kommer den helt avgjørende feilen som sort ikke kan komme tilbake etter. Med kongen uten fluktmulighet på 2. raden kan nemlig løperen bare slås; slår sort tilbake er det matt på d8.

Stein Sjuls Hansen – Rune Arild Wågene 1-0

Åpning: C55 Tospringeråpning. Stein er trofast mot Bobby Fischers standardåpning, 1. e4. Vi er på vei inn i et klassisk spansk parti da hvit leder oss bort fra den klassiske stillingen med 4. Lc4 i stedet for 4. Lb5. Med 4…d6 kommer en unøyaktighet som tar oss bort fra hovedteorien. Her kan hvit angripe direkte via 5. Sg5, vinne en bonde som igjen kan brukes til å gi sort det ubehagelige valget mellom å ta igjen bonden eller forsvare f7.

Hvit velger det trygge, 5 h3. Hvit har ganske raskt splittet sorts bondestilling på dronningfløyen, noe som gir en ubalanse å spille på for begge sider. Hvit følger presist opp med 9. d4! – og den bonden må bare slås. For hvits del er det imidlertid ingen hast med å bryte spenningen.

Med 13…Lb5 gir sort hvit anledning til for alvor å ta initiativet, vinne terreng på dronningfløyen og tvinge løperen hjemover. Hvit vinner også en bonde, og står klart til vinst.

Begge spillere er veldig presise i de neste trekkene, men siden hvit er nøyaktig, blir det heller ikke mulig for sort å utlikne stillingen. Så gjør sort et svakt trekk, 21…Sxe4?? som i praksis avgjør partiet.

Hvit avvikler til en klart vunnet stilling.

 

Legg igjen en kommentar