Klubbmesterskapet runde 5, del 2

Fire partier til i runde 5 av klubbmesterskapet ble spilt i går.

# Hvit Sort Resultat
5.4 Asle Jørgensen Harald Hageland Remis
5.6 Magnus Bjørnsen Lars Eivind Lervåg 0-1
5.8 Per-Erik Evensen Geir Hem 0-1
5.11 Rune Arild Wågene Tom Thorstensen Remis

Partier og utsatte partier følger

Foreløpig resultatliste på TurneringsService

Utsatte partier:
3.1
Geir Farner Kristoffer Gressli 23/11
4.9
Ole Kristian Nordsveen Per-Erik Evensen 23/11
4.10
Tobias V Langhoff Eivind Tjensvoll Må avtales
5.3
Geir Farner Helge Simonsen 16/11
5.7
Geir Solstad Georg Barlindhaug Ellingsen 16/11

 

Jørgensen – Hageland: Remis

Ole Petter: Asle er tatt av 1. f4-syken, men vet du egentlig hva du driver med? Etter 3. d4 er vi over i en variant som har svak score for hvit, i alle fall. Ikke at jeg er noen bedre spiller, men som faste lesere vel oppdager er jeg generelt skeptisk til å spille rare åpninger, i alle fall i langsjakk. Med unntak av Pogosian mot Rjabzev fra 2006 er de vinstene for hvit vi finner på database.chessbase.com stort sett høyere ratede spillere som åpenbart har valgt åpningen for å sette sort ut av spill.

Jeg er kanskje litt i stuss over at sort bruker et trekk på å kvitte seg med løperparet, i stedet for å utvikle videre og eventuelt bytte av etter h3. Hvit kan da ta sjansen på å stå svært svakt på de lyse feltene siden hvit er den eneste med lys løper. Men utover det er det litt uklart hva som er hvits plan. f-linja er åpnet, og Df3 virker naturlig, men i stedet spiller hvit 13. Le3?! som jeg ikke helt kan se oppnår så mye mer enn at sort ikke kan spille c5 for øyeblikket. Det er et greit profylaktisk trekk, men det er hvit som har initiativet!

Men hvit finner etter hvert en plan, og med 17. Taf1 er det godt press i f-linja, sorts dronning er redusert til en forsvarer av f7 – her står hvit best. Utfordringen er: Hvordan fortsette? Hvit har spilt h4 tidligere og har dermed ikke h3 til eventuelt å plassere et tårn på, det ville kanskje også vært en for enkel plan å forhindre. Hvit prøver å manøvrere seg til en mer aggressiv stilling med den lyse løperen, men lykkes kanskje ikke helt. Sort spiller …f5 på riktig tidspunkt og blir dermed kvitt den plagsomme bonden på e6.

Etter 25. Dxg4 er vi nær et sluttspill hvor hvit har en bonde, men det er høyst uklart om det er nok til å vinne på materiell.

Hvit prøver ikke 28. Dh5(!!), det er jo for billig (derav parentesen).

Etter at offiserene er borte flytter hvit et par bønder før kongen får fart på seg. Kan hende var det feil, det er viktigere å få den beste kongen i sluttspillet, enn at bøndene på siden med majoritet kommer avgårde. Varianten Kristoffer har lagt inn virker mye bedre for hvit.

Når det nå blir som det blir, spiller hvit 44. d8D. Kan hende er det bedre å spare et trekk ved å spille 44. Kf5 Kxd7 46. Kxg5 og hvit får en fribonde på kongefløyen. Den kan brukes til å temme sorts konge, mens hvit da kan tusle over på dronningfløyen ved leilighet. Dette er det Silman noe underlig kaller «Fox in the chicken soup», uten at jeg het skjønner hvordan det godt kan oversettes.

Et spennende parti med flere muligheter, kanskje særlig for hvit.

Bjørnsen – Lervåg: 0-1

Ole Petter: Her får vi en annen rar åpning, hvor vi er helt ute av teori etter 4. Sbd2. Dette har riktignok Hammer spilt mot Sigurdsson i 2001, da var Jon Ludvig 11 år gammel. Åpningen ser helt grei ut, men den virker ikke helt konsistent. Alternativt er vi inne i hvits forberedelser og da er jo alt i sin skjønneste orden…

Sort prøver tidlig på en veldig billig taktikk mot f2, men den slags lykkes man sjelden med på vårt Kampen-nivå i langsjakken!

Hvit spiller litt risikabelt i fortsettelsen, kanskje ville det vært lurt å spille Lg2/0-0 og muligens h6. I stedet får vi en vanvittig taktisk stilling der hvit velger 12. Sc3?, noe som gir sort muligheten til igjen å fremme trusselen mot f2, samtidig som hvits dronning er i slag. Den dobbelttrusselen kan ikke hvit gjøre noe med. Etter 15…Ld7 står dessuten dronningen og kongen i en potensiell gaffel, siden springeren på c6 ikke lenger er absolutt bundet. Dette ser nok ikke hvit, og mister dronningen. Fint taktisk spilt av sort, men det har også kostet tre lette offiserer – så for spillere på høyt  nivå vil dette materielt sett være fordel hvit.

Utfordringen er å skape et spill som drar nytte av de lette offiserene, i stedet er det sort som bruker de åpne linjene godt, og hvit blir stående veldig passivt i fortsettelsen. Her avgjøres kanskje partiet litt mentalt – det er sort som er i førersetet, selv med tre mot fem offiserer.

Jeg liker imidlertid hvordan hvit omdirigerer den lyse løperen til b3, hadde enda kongen vært på b1 og tårnet som i stedet er på b1 aktivert i for eksempel f-linja hadde stillingen vært spennende for hvit. I stedet er det litt for ukoordinert, og hvit ser til slutt ingen annen utvei enn å gi løper for bonde for å lette på trykket. Det var dessverre ikke riktig medisin, nå får sort en klart materiell fordel på toppen av det å ha den sterkeste enkeltbrikken på brettet.

Et morsomt og spennende parti!

Evensen – Hem: 0-1

Ole Petter: En interessant åpning hvor sort velger en aggressiv variant med 3…Sc6, 4…Lxg4 og 5…Lxf3. Kan hende skulle hvit spilt 5. d5 for å skape problemer for sorts springer.

Slik partiet nå blir får hvit en svakere bondestruktur, men har løperparet. Det bør normalt være god nok kompensasjon. Svake bønder i f-linja er imidlertid ikke ideelt. Etter 8…0-0-0 er det kanskje tid for å spille Dd2/0-0-0 selv? Etter hvert rokerer hvit kort, noe som er risikabelt når det ikke er lette offiserer på plass til å sikre kongestillingen, selv om bondestrukturen har blitt rettet ut. Det er flere svake felter rundt kongen, og sort kan bare kjøre på med sine bønder. Etter 19…fxe4 bør kanskje hvit i en ideell stilling slå med dronningen for å få brikker av brettet. Hvit får såpass luftig stilling rundt kongen at det kanskje var bedre å komme seg over i sluttspillet?

Partiet avgjøres av springeren, som hvit har anledning til å bytte ut litt tidligere. Når det ikke skjer er det så mange mulige gafler at det nesten er umulig å komme unna med mindre hvit flytter kongen til et fornuftig felt. Det skjer ikke, og da er 31…Sf3+! en fin måte å avgjøre på.

Litt senere bør kanskje hvit spille på å ende i et sluttspill med tårn mot tårn og springer, noe som er notorisk vanskelig å vinne på vårt nivå. Men da må bøndene likvideres. I stedet forsvinner tårnene, og da er hvit sjanseløs.

Nok et morsomt parti!

Wågene – Thorstensen: Remis


Partiet fortsatte i 33 trekk, men det var ikke mulig å finne ut hvordan det gikk videre gr. notasjonsproblemer. (KG)

Ole Petter: Som vanlig en litt uvanlig åpning fra hvits side, det å både flytte e-bonden og g-bonden i starten svekker en rekke lyse felter. Men det er ellers ikke noe å si på åpningen, hvit utvikler fornuftig og får rokert raskt. Sort velger å rokere langt, uten at noen av spillerne starter noen bondestorm i retning motstandernes konge.

Kan hende kunne hvit spilt 17. b5; c-bonden er bundet fordi løperen peker ned mot a7 som er et fint punkt å spille på for hvit.

Også dette partiet byr på taktiske komplikasjoner, det ville ikke vært et typisk Kampen-parti ellers. Etter 22. Da3 har vel fortsatt hvit noen ok angrepsmuligheter, men med den mørke løperen borte er det betydelig mindre press på a7. Sort kunne satt f2 under press med …Df6, men velger å gjøre noe annet i stedet.

Hvit får bygget opp fint press i b-linja, men blir litt utålmodig med 30. f4, kanskje. Muligens var det bedre med Ke2 fulgt av Sb3 – noe som tvinger avbytte av sorts løperpar.

Legg igjen en kommentar