Høstturneringen runde 2

I andre runde fikk vi første Geir-oppgjør hvor Solstad slo Lorvik. Og ikke minst et heidundrandes angrepsparti på førstebord!

Geir Hem – Harald 1-0
Kasper – Vegard 0-1
Rune – Carlos 0-1
Geir Farner – Per K. uts.
Henrik – Stian 1-0
Ole Petter – Asle 0-1
Geir Lorvik – Geir Solstad 0-1
Lars Eivind – Tobias 1-0
Kristoffer – Trond 1-0
Astrid – Stein 0-1
Roar – Georg 1-0

Alle resultater ligger på turneringsservice. Oppsett kommer etter hengepartier

Ole: Et imponerende angrep fra hvit avslutter dette korte partiet. Sort avviker fra vanlig teori med 6…Sc6?! som blokkerer for egen bonde. Det er vanlig å spille Sbd7 her, eller det solide 6…c6. Med 8…Sd7 har sort et problem – hvordan få springeren tilbake i forsvar? 9…Sc5 virker som et greit alternativ – her skulle vi tro at hvit må gi løperparet – men så kommer altså rundens trekk: 10. Lxh7!. Det er riktignok en måte å forsvare seg på, 14…Tf5! er det eneste som ikke taper direkte – presist forsvar fra sort vil bringe oss over i en stilling med sterk ubalanse, men hvor det også kreves ganske nøyaktig spill fra hvit for å finne vinsten. Men i praktisk spill er det nesten umulig for sort å manøvrere helskinnet gjennom kanonaden som hvit har satt opp. Meget imponerende!

Ole: Et interessant parti, hvor vi følger noen sideveier i en Caro-Kann-åpning fram til 9. a3?! som kanskje virker litt puslete – 9. c4 må ha vært et interessant alternativ. 10. Sb3 tillater dessuten 10…Se4 – og hvit taper litt viktig tid med å flytte springeren tilbake til d2 kort tid etter. 15. De2? er også problematisk, det gir sort umiddelbart anledning til å angripe den svake bonden på d4, som faller noe unødvendig i neste trekk. Deretter får sort fort en bonde til, og da er det veldig vanskelig for hvit. Deretter følger aktivt og fint spill fra sort, som vinner enkelt til slutt.

Ole: Henrik spiller 1. c4 som flere ganger før, og velger med 4. cxd5 i stedet for 4. d4 å være «tro» mot engelsk-åpningen og ikke gå over til slavisk. Med 5…Sd7 er vi nesten på ukjent mark, det vanligste her er å spille 5…g6 for å fianchettere løperen. 7. Db3 bringer oss inn i en ukjent stilling, hvit tvinger i praksis fram et springerbytte. Sort velger så å bytte dronninger, kanskje litt bekymret for presset på f7? Det er et tvilsomt valg; hvit vinner en sentrumsbonde. Hvit viser dessuten fin taktisk forståelse med 12. Sxc6!; ved 12…bxc6 følger 13. Lxc6+ og tårnet faller. Sort bruker også et taktisk motiv for å vinne tilbake materiell med 13…Sb3!. Etter dette er det hvits to ekstra bønder i sentrum som ser ut som det klart viktigste elementet i stillingen. Etter 21…Lc5?? er det slutt.

Ole Petter: Her følger partiet noen sidelinjer fram til 9. Sd5, hvor vi er ute av Chessbase’ database. Uten bindingen på f3 kunne 9. Sh2 vært en mulighet, fulgt av f4 som hvit har god kontroll på, med et påfølgende angrep på kongefløyen. Den viktigste ublansen i starten av partiet er bindingen på f3 som hemmer hvit. 6. Sc3?! skulle kanskje vært erstattet av 6. Sbd2 for å løse dronningen fra forsvarsoppgaven.
Med 12…Kh8 signaliserer sort at det er på tide å angripe. Hvit velger å slå med 14. exf5, og vil etter for eksempel 15. Le4 eller 15. Tad1 stå fint. Men dessverre kommer en altfor aggressiv løsning med 15. g4?! som fullstendig eksponerer den hvite kongen og øyensynlig gir sort veldig god kompenasjon for materiellet. Men hvit forsvarer seg en stund veldig presist, og det er uklart hvordan sort kan komme videre før hvit gjør en avgjørende feil med 23. Txf4?? i stedet for å spille 23. Lxc6 først. Nå ender hvit to bønder under i sluttspillet. I tillegg kommer en viktig feilvurdering med 29. Kf2 – her er det mye riktigere å spille 29. Ld2 – det både forsvarer bonden der og da – og det begrenser kraftig springerens muligheter offensivt.

Ole Petter: Her forlater vi den vanlige teorien med 5. d4?! som i praksis gir en bonde det krever en del å vinne tilbake. I stedet for å prøve på det bruker hvit veldig mye tid med sin springer, som ender sitt korte liv med å aktivere sorts dronning. Et godt eksempel på hvordan vi alle spiller fra tid til annen. Bondetrekket medfører at springeren må flytte for andre gang, og så bruker hvit et tredje springertrekk for å bli kvitt problemet bondetrekket skapte for springeren. Konsekvensen er at sort er langt, langt foran i utvikling og har materiell fordel. Nok til å vinne mange partier!

Med 12. Sxe5 Dxg5 får sort nok en fordel: Løperparet. I tillegg er kontrollen over de mørke feltene nærmest total. Sort utnytter kanskje ikke dette helt perfekt til å begynne med, for eksempel er trekkene 14…h6 15. h3 ikke veldig aktive og bidrar i liten grad til å begrense motspillerens muligheter.

Etter 18…Db6 får likevel hvit en flott mulighet til å overta fordelen. Hva skjedde nå? Blant annet styrket sort forsvaret av den veldig svake bonden på d4. Men sorts mørke løper mistet også sitt eneste fluktfelt. Kan den angripes? Ja! 19. b4 vinner materiell direkte. Dessverre ser ikke hvit dette, og går i stedet for bare å ta tilbake bonden. Det er derfor det heter langsjakk – bruk tiden i kritiske stillinger!

Med 20. Kh1 skaper hvit også ekstra problemer for seg selv, bonden på f2 henger og sort kan dessuten plukke opp b-bonden gratis – så all jobben medå vinne tilbake den tidlig tapte bonden er dessverre fånyttes.

Dette partiet er imidlertid ikke over – det er et utrolig spennende parti basert på hvordan det svinger! 31…Ta5?? er en skikkelig tabbe av sort, som blir stående tårn under.

Ole Petter: Kristoffer åpner med det ikke uvanlige, men relativt lite spilte 1. f4. Det er nok vanlig for sort å spille 2…Sf6, vi er veldig fort over i en variant som har svært god statistikk for hvit. Hvit spiller imidlertid litt lite konsekvent i starten, etter 4. b3 kommer ikke 5. Lb2, men 5. Le2. Det spiller ikke noen rolle i dette partiet, men det er litt typisk for vi som ikke er sjakkproffer. 5…h6 virker litt unødvendig, hvis sort forventer et angrep på kongefløyen er det tid senere til å eventuelt spille h6.

Med 8…Sxe5?! 9. Lxe5 har vi igjen et klassisk tema i mange av våre partier. Hvem tjente på det avslaget? Åpenbart hvit, som får en flott løper på e5. Tenk deg at sort gjorde noe annet – som 8…0-0 og overlater eventuelt til hvit å slå? Sort får da en ekstra bonde i sentrum, en fin halvåpen b-linje tårnet kan bruke – og hvits løper står fortsatt på b2.

Vi får et spennende parti, med masse ubalanse. Etter 19…f5 har sort fått ordnet bondestrukturen og har kanskje en marginal fordel av å ha løperen – men er samtidig veldig svak på de mørke feltene. Dessverre gjør sort en viktig feil med 22…Th7?? 22…Txh1 ville vært fint, hvit har store problemer med d2/d3 – et klart angrepspunkt for sort. Med den materielle fordelen er partiet over.

Ole Petter: Hvit kommer veldig bra ut av åpningen og har egentlig full kontroll – men hvordan gjøre om fordelene til en vinststilling? 16. d5 er antakelig en klar feil; det var nok mye bedre å spille 14. e5 og eventuelt besvare 14…Sf5 med 15. Lf1. 18. g3 er også i ettertid et veldig unødvendig trekk; det henger veldig dårlig sammen med hva hvit egentlig burde holde på med – fortsette angrepet i sentrum. Mot slutten er sort god og aktiv, og en megatabbe avgjør partiet.

Ole: Et interessant og spennende parti hvor hvit står etter mitt skjønn klart best lenge. Sort har et stort problem med bonden på d6 etter 9…c5?!. Det leder igjen til at sort bruker de tunge offiserene på å forsvare d-bonden, mens hvit kan bygge opp et angrep på den åpne b-linja. Dessverre gjør hvit en avgjørende feil – i stedet for 30. Tb7?? ville dobling av tårnene på b-linja gitt et veldig sterkt initiativ, koblet med en fine posisjonen til dronningen på d5.

Ole Petter: Sort velger en agressiv åpning hvor hvit midlertidig får en bonde. Vi avviker fra vanlige varianter allerede med 4. Sg1 – det vanlige her er 4. De2 for å binde e-bonden. I en interessant åpning lar sort være å ta bonden tilbake, og spiller heller på utvikling – etter 6…Lb4 har sort utviklet tre offiserer, hvit én – mer enn nok kompensasjon for bonden.

Hvit sliter for å komme ut av problemene, og med 11.0-0-0?? – et forståelig, men likefullt tapende trekk – vinner sort kvalitet og står overlegent best. Etter det flotte trekket 15…Txe4!! – hvis hvit slår tårnet med 16. dxe4 er det matt i to med 16…Sc3++ og 17…Dd1#. Sort spiller i det hele tatt veldig bra i denne perioden, når hvit truer tårnet med 19. h3 ignorerer sort trusselen og stiller i stedet opp en mattrussel med 19. De6!. Slikt spill er utrolig vanskelig å spille mot, men det krever også veldig presis beregning fra den som spiller angrep. 21…Sd4?? truer dronningen – men springeren står på et ubeskyttet felt og etter 22. De3 henger BÅDE springeren og tårnet. Sort prøver å redde springeren med 22…Dd5??, men da henger BEGGE sorts tårn, og disse ryker raskt – riktignok i bytte for en springer.

Nå får vi en ekstremt ubalansert stilling, men den er i praksis klart vunnet for hvit. Sort bytter dronninger i desperasjon, men det gjør bare hvits jobb enklere mot slutten av partiet.

Legg igjen en kommentar