Høstturneringen runde 1

Allerede i første i høstturneringen ble det noen små oddsbomber. Klikk deg videre for å se partiene og kommentarer til dem. Her er resultatene:

Harald – Leif Eivind 1-0
Tobias – Geir Hem 0-1
Geir Solstad – Ole Petter uts.
Vegard – Kristoffer 1-0
Trond – Kasper 0-1
Carlos – Astrid 1-0
Stein – Rune 0-1*
Geir Farner – Roar 1-0
Per Kr. – Georg 1-0
Henrik – Tom 1-0
Asle – Geir Lorvik 0,5-0,5

Alle resultater og oppsett runde 2 på turneringsservice.

Et spennende parti hvor litt unøyaktig spill av hvit utnyttes glimrende av sort – helt til det punktet hvor vinsten skal tvinges fram. Hvit avviker fra de vanligste variantene etter 4. 0-0, noe som gir sort anledning til å ta bonden på e4 og følge opp med 5…d5! Etter 8…Df6 har sort en meget god stilling med et voldsomt press på f2. Hvit må gi opp løperparet med 10. Lxc6, noe som gir sort nok en bonde i sentrum – et område hvits bønder hastig forlot tidlig i partiet.
Etter et hodeløst 13. h4?? svarer sort med kanskje det vakreste trekket i alle partier i denne runden: 13…Sh3+!!
Dessverre blir sort plutselig opptatt av å gjenvinne materiell i en klart vunnet stilling. Det må vi si var synd! Hvit kommer dermed umiddelbart tilbake, og bare en evig sjakk redder halvpoenget for sort.

Hvit spiller som vanlig 1. c4, kanskje er 3. d3 litt langsomt – mer vanlig er 3. Sf3 eller 3. g3. 5…h6 virker noe unødvendig; hvits løper må i praksis til d2, skulle man tro. I stedet velger hvit å spille 7. a3!?, noe som framprovoserer slag på c3. Hvit får løperparet og har et fint press på diagonalen a8-h1.
Hvit kan raskt kvitte seg med sin dobbeltbonde med 9. c5, men velger en annen løsning med 9. e4?! Dette ser ut til å skape litt problemer for både d3, c3 og c4 – og etter 12…c5 er stillingen i sentrum ganske fastlåst inntil videre. Vi kommer raskt videre inn i et midtspill uten dronninger, etter en kanskje litt umotivert tilbud om avbytte fra sort.
Hvit har en liten fordel av å ha løperparet, selv om sort står godt med bøndene på de mørke feltene er det nok et pluss for hvit. Likevel velger hvit å bytte av de lyse løperne, og blir stående igjen med en foreløpig veldig dårlig løper etter 22…Lxf3.
Hvit har et tårn på d-linja, men har egentlig ikke kontroll over den. Sort kan utfordre med 28…Td8, og det kan da oppstå et ganske komplisert tårnsluttspill som kan gå begge veier.
Passiviteten blir sorts største problem i sluttspillet, det ville antakelig vært langt enklere å sikre remis ved å slå av et tårn med 37…Txd5 – det ville også vært langt mer konsistent med 36…Td7. Når tårnbyttet først kommer er det i en stilling hvor hvit umiddelbart vinner materiell, har en aktiv konge og en stor, stor fordel.

Nok en uvanlig åpning som respons på 1. e4 – 1…Sc6. Det følges av 2. d4 Sf6, og sort kunne nok vært heldigere med åpningsvalget. Hvit får i praksis helt gratis en kraftig åpningsfordel. Sort spiller seg opp, og etter 10. c5? lukker hvit sentrum til tross for å ha løperparet. En noe rar beslutning av en så dreven spiller? 11…g6?! hjelper imidlertid hvit noe – sort har ingen mørk løper til å forsvare de svake feltene rundt kongen. Dernest følger et vakkert angrep hvor hvit lokker sort til å jakte materiell, ignorerer tapet av et tårn og går rett i angrep mot sorts konge. Lærerikt!

Nok en 1. d4-åpning (vi er jo nordmenn!), hvor Kristoffer svarer med hollandsk forsvar. Hvit spiller fornuftig i åpningen, fianchetterer på kongefløyen og har dermed en veldig solid stilling; det er vanskelig for sort å oppnå noe godt angrep her – noe som kan skje i noen varianter. Med 7. Te1 er i ute av teorien og nesten ute av databasene, det vanlige er enten å utvikle med 7. Sc3 eller spille 7. b3.
Sort velger raskt å forflytte springeren fra f6 via e4 og til avbytte på c3. Var det lurt? Det er en viktig forsvarer som forsvinner. Hvit får litt oppstykket bondestruktur, men får samtidig en ekstra bonde i sentrum og en halvåpen b-linje.
Hvit fanger opp sorts store feil tidlig i spillet: 12…Se7?? som gir løper for bonde; en dårlig deal. 12…fxe4 13. Txe4 må være ok for sort; da oppstår det virkelig hull i hvits bondestruktur.

Det kan være fristende å spille litt odde åpninger, og det er ikke nødvendigvis noe galt i 1. e4 b6?!. Det tar oss ut i ganske ukjent terreng tidlig. Men det var nok mer konsistent å spille 4…c5 for å angripe hvits sentrum med en gang.
Med 6. f3 er vi solid plassert utenfor det som er registrert spilt tidligere. Sort har litt manøvreringsproblemer etter 6…d5 blir møtt av det naturlige 7. e5, men etter 13. cxd4 har hvit en veldig svak bonde på d4, en mørk løper som ikke er spesielt god og potensielle problemer med c linja, i tillegg til trusselen 13…Sb4, som både truer a2 og løperen på d3. Det løser hvit fint med 14. Lb1, en typisk løsning som også hemmer den sorte springerens offensive muligheter.
17…Sa5? er nok ikke det beste sort kan finne på i stillingen; det inviterer til en ødelagt bondestruktur med to veldig svake bønder på a-linja. Legg merke til hvordan hvit spiller to aggressive trekk først før slaget på a5; 18. Dd3 er en konkret trussel som må møtes, mens 19. Lh6 ikke egentlig har noen funksjon: Sort sender tårnet til c8 hvor det antakelig skulle dra likevel.
Sorts plan bør nok nå være å angripe ett av de to svake punktene hos hvit: bøndene på b2 og d4. I stedet faller sort for den fristelsen vi alle har vært ute for gang etter gang: Å spille komplisert. Etter 23. Td1 bør varsellampene lyse rødt; det er nødt til å komme 22. Ld3 i neste trekk. Da er det avgjort.

Et interessant parti hvor sort åpner med noe vi ofte ser på vårt nivå: 1. d4 d5 2. c4 Sf6?! Denne åpningen har veldig dårlig statistikk for sort; hvit bør definitivt spille 3. cxd5 Sxd5 4. Sf3 fulgt opp av 5. e4 nesten uansett hva sort svarer med. Hvit har deretter to fine bønder i sentrum, forsprang i utvikling og en flott stilling.
Hvit lar i dette partiet bonden være i fred på d5, selv etter at sort har spilt e6 – noe som kunne gitt anledning til 5. cxd5 exd5 – hvoretter vi har en helt klassisk bondestruktur hvor hvit kan angripe med et «Minority attack» på dronningfløyen for å splitte sorts bondestruktur på samme side.
Med 7…Lxc3 gir sort litt umotivert fra seg løperparet – og da bør det ringe en bjelle i hodet til hvit: Åpne opp stillingen! I stedet lukkes den med 11. c5?!, og etter dette er hvits mørke løper et trist syn.
12. Lxf3 virker også litt umotivert, sort gir bort en fin løper og lar dronningen komme i spill på kongefløyen.
Sort mister en bonde med 16…Sc4?; her kunne det vært mer naturlig med c6, noe som både styrker bondestrukturen i sentrum og tvinger hvits lyse løper på retur.
Problemet etter 18. Txb7 er at sort har tre isolerte bønder og lite motspill. Med normalt spill fra hvit er partiet vunnet etter dette.
Sort spiller imidlertid bra og sikrer seg to fribønder på dronningfløyen som er så farlige at hvit velger å ofre materiell for å stoppe dem. En interessant avgjørelse; hvit har så mange andre fordeler i stillingen at det bør være mulig å spille dette hjem. Men computeren liker det ikke – og gir plutselig sort en fordel. Her skal vi huske på at dataprogrammene liker å telle materiell.
Hvit har imidlertid et problem: e3 må forsvares for alt i verden; uten den bonden faller alt sammen. c4 står også for fall, og hvit glemmer litt å få med kongen i spill i de neste trekkene. Men 41…Se8? er en avgjørende feil av sort; det langt mer aktive 41…Sd5 ville angrepet de svake punktene i hvits bonderekke.

Sort avviker raskt fra det vanlige med 1. d4 d5 2. c4 c5. Hvit vet at man bør slå inn mot midten i en slik stilling, men velter deretter 4. e3 der det er langt vanligere å spille 4. Sf3. I stedet får vi en interessant stilling med isolert dronningbonde allerede etter 6. exd4. Hvit har forsprang i utvikling, men må altså håndtere bonden riktig slik at den blir en styrke og ikke et stort problem. Her følger umiddelbart en kamp om d5, som sort foreløpig vinner. 11…a6 framstår som unødvendig når 0-0 vil utvikle nok en offiser og bringe kongen i trygghet.
Med 12…Sb4 ser vi det samme svaret som i partiet Carlos – Astrid; 13. Lb1 forsvarer bonden og hemmer den sorte springeren offensivt.
Sort får av en uforståelig grunn aldri rokert, og etter 23. Dxg7 er sorts stilling nærmest i ruiner. Å avvikle til sluttspill er en god løsning av hvit, siden svakhetene er så mange i sorts stilling, med fire svake bønder. Etter 32. Tc8?? er tap av materiell uunngåelig, og partiet i praksis over.

En mer klassisk åpning, hvor vi riktignok følger en linje med god statistikk for sort uten at det kan sies å være noe galt med hvits spill i starten. 8. a3 virker litt umotivert, det ville vært mer naturlig å utvikle videre med 8. Le3 – noe som også gir en langt skarpere stilling. Sort kan slå, men det gir hvit en ekstra bonde i sentrum og en herlig halvåpen f-linje hvor tårnet allerede har siktet seg inn på f6.
Etter 10. Sd2 har vi forlatt alt som finnes i databasen min, igjen kunne 10. Le3 vært en fint alternativ.
14. c3?! er et problem, fordi hvit blir sittende med to svake bønder i sentrum – og nettopp c3-bonden forsvinner raskt etter fint sort spill.
Med 18. a4 jager hvit nok en gang en sort offiser ved hjelp av en bonde. Det er det åttende bondetrekket så langt av hvit, sort står bedre fordi jagingen har vært resultatløs og lite effektiv. Husk: Bøndene kan ikke gå tilbake! Har du først gjort et bondetrekk, er det ugjenkallelig… Med 18. a4 går springeren til et mer aktivt felt (angriper dronningen) og tvinger i praksis hvit til å slåav og gi løperparet. Etter 19…Lxd4 står sort betydelig bedre enn bare to trekk tidligere.
Men i sjakk kan alt skje, og sort gir egentlig bort vinsten med 34…Le4?? Løperen henger, og hvit bør antakelig slå tilbake med dronningen, noe som tvinger dronningavbytte og et sluttspill hvor hvit står over materielt. Men når hvit ikke finner den løsningen, ender det med en pen matt i hjørnet.

Geir H spiller «alltid» 2…Lf5 i disse åpningene, har jeg følelsen av. 5. Le2 er kanskje litt passivt av hvit; 5. c4 er vel trekket vi kunne forvente her – da slåss hvit om sentrum og kaster ikke bort ett trekk på å flytte løperen først til e2 og så til c4 som i partiet.
Med 6…h6 er vi helt ute at tidligere teori; det er et litt passivt trekk; 6…Le7 virker som det opplagte valget.
Med 8…Sh5 tvinger sort fram bytte av offiserer og blir sittende igjen med løperparet. Dessverre gjør hvit en ren bukk i neste trekk som i praksis avgjør partiet.
Selv om det nå er snakk om teknikk, er det interessant å se hvits 11. fxg3. Det ødelegger bondestrukturen, og selv om det er forståelig at man gjerne vil ha h-raden lukket, er det antakelig langt bedre for hvit å slå inn mot sentrum.

One thought on “Høstturneringen runde 1”

Legg igjen en kommentar